Førde

Folkevandring og bilisme møtes i Ford, navnet på den første masseproduserte bilen, T-Forden. Slik fikk massene hjul å fare med.

Folkevandringene skapte stedsnavn. Når noen speidere hadde gått foran rapporterte de tilbake ved hjelp av tydelige navn på landskapet, som eide, anger, og førde. Navnene hjalp oss å finne veien.

Førde-navnet viser veien i Norge. Fyresdal, Fjæra, Førde. Alle er steder vi kommer til og reiser videre fra, et veiskille som fører oss videre, kanskje til et neste førde.

Førde i Sunnhordland førte fra Hardanger og Ryfylke til Øygarden og andre veien.

 

Førde ble kalt Vestre Vikebygd. Bak de lave åsene i øst finnes Vikebygd på andre siden av Ålfjorden.

 

 

 

 

Førde i Sunnfjord førte fra kysten til Sognefjorden, til Skei som gikk til Fjærland, Sogndal og Nordfjord.

 

Førde i Sunnfjord  © Cecilie Inderøy

 

 

 

 

Begge Førde ligger i sørlige del av landskapet sitt og formidler hovedsaklig nord-sør retning men også øst-vest i mindre skala. At Førde-navnet er for gårder i enden av en fjord gir ingen mening etter navnets betydning og bruk. Navnet er et funksjonsnavn som i viderefordre.

Noen hadde havgående båter, andre ikke. Derfor hadde vi tre hovedveier opp og ned kysten, ytre, indre og innerste leid.

Folkevandringsspråket vårt er satt sammen av hjelpeord som sier noe om hvor det går an å fare. Fyrisdalnavnet sier at der er farbart fra Skagerakkysten til Haukeli og Fjæra, Førde er å ferdes, å fare.

Ford er et vadested i engelsk som i Oxford med elven The Thames. Frankfurt i Tyskland er stedet Karl den Store krysset Main, og av samme betydning som latinske "port", portere, phora, amphora som er å bære videre. En hageport fører videre. Man porterer varer, man ex-porterer og im-porterer. Man fordrer varer videre.

 

Norske Førde er mer dramatisk, mer avgjørende for hvor vi ender opp etter ferden. Et eid er et sted der en kan krysse til neste landflate, et anger er en sammentrekning der landskapet er på det smaleste.

 

Førde i Sunnfjord  © Cecilie Inderøy

 

Sagaene viser også hvordan folk reiste inn fjorden og videre opp dalførene til andre deler av landet. Færder og Færøyane er orienteringsnavn for sjøfarere. Færøyane er midt mellom Norge og Island og Sudrøyar er sør for Færøyane. Førdesfjorden i Rogaland med Førde i bunn er en vandrevei videre til nettop Førde i Sunnhordland.

 

Dagens tårn viser vandreveien videre mot Vikebygd i Sunnhordland.

 

Hardangerporten Førde

Mosterhamn og Førde, begge i Sunnhordland ligger på hver side av Bømlafjorden. Dette er sjøporten, eller sjøfjorden til Hardanger. Siggjo er merkessteinen som er synlig fra Bokn. Sjøfarende vet hvor dette er.

Førde er den eldre sivilisasjonen. Mosterhamn har navn fra minster, som kan være en kirke eller et kloster. Den Norske Kirke har valgt Mosterhamn som sitt fødested i og med Olav Trygvasons landstigning her sammen med en halvtam Bremen-biskop. Et sikrere tegn på at Mosterhamn er av nyere dato er den gode utsikten nord og sørover i leia, “leio” som de sier i Sveio. Dessuten er der to veier ut av havnen, en karakteristikk for sjøkongenes valg av fluktmulighet; mot fienden  eller bort fra fienden. Denne typen havner kom med de hurtige skipene. Derfor ble hovedsetet Årstad/Alrek flyttet til Holmen i Bergen, derfor ble Utstein foretrukket framfor Stavanger.

Førde har ikke disse trekkene. Navnet viser at stedet har vært sentralt i folkevandringene; stedet man kom over, enten til Moster på Bømlo eller over heien til Ålfjorden (3 kilometer) og Vikebygd mot Hardanger, eller til Førdesfjorden og Boknbassenget. Når man er i Førdepollen har man ingen utsikt sørover eller nordover leio. Det man har er utsikten til Siggjo som ligger i nordvest. I nordvest gikk solen ned sommerstid, livets gang kunne dokumenteres og hylles. Stemningen ble hausset opp i dyrking av den livgivende solen som gikk ned. Den kom opp igjen over åsene  i øst der kirke er lagt. Er den lagt på gammel helligdom?

 

 

I Førdepollen kommer man til den foreløpig ubegripelige Liereid-veien med sin steindatering til 1500 f.Kr.

 

Førdepollen er vesentlig for reiser nord-sør og øst-vest. Det er et knutepunkt som kjennetegner Førdenavnene. På engelsk brukes begrepet “ford” om vadested.

Førde har alle tegn til vandring til fots og og sjøfart med lave båter. Stranden er lav og terrenget stiger rolig østover. Stedet egner seg ikke til militærhavn for vikingeskip da det mangler utsikt og en blir fanget inne. Dette er tegn på eldre funksjoner. Her er det snakk om lave robåter eller prammer som har trafikert pollen og Bømlafjorden med sin skjærgård. Kanskje i piratvirksomhet?

Siggjobilde med sky

 

Førde er fremfor alt et kultsted fra gammel soldyrking med den gylne vannflaten foran Siggjo som har hatt sin sky. Fjellet synes også som en vulkan med mektigere krefter enn menneskene. Navnet kan det ha fått fordi det faller avtagende i begge retninger sett fra Førde og Moster?; det siger, det daler som en stor fugl. Her i pollen kan mennesket få fantasere.

 

 

Porten til Hardanger strekker seg fra Mosterhamn til Førde. Dette var et kontrollpunkt på Nordvegen. Strekket lenger ute i fjorden fra Buavåg på landsiden og Langevåg på øysiden har ikke de egenskapene som Moster-Førde strekket har.

Mønsteret blir at kongsgårdene har ligget innenfor kontrollpunkter. Fitjar har vært beskyttet av Bømlaporten og havet. Avaldsnes har vært beskyttet av Gard, garnisonen i nord. Utstein har vært beskyttet av Boknafjorden utenfor med sin vide utsikt. Der er grunner til valgene av sete. Setter man Kvinnherad lik Rosendal og legger kongsgården hit ser vi igjen de to utveiene og utsiktspunktene med Bømlafjorden som vaktpost og nordveg.

To kongsgårder ligger til Bømlaporten. Hvem var hærleder i Hardangerfjorden, hertog er hertug og utitulert var dette Erling Skakkes rike.

Førde har også vært viktig for sin beliggenhet mellom merkesteinene Bokn i Boknabassenget og Siggjo i Sunnhordlandsbassenget. For sjøfarerne tilsvarte dette Rogaland og Hordaland. Dermed var Førde ikke bare et lite føringssted i Sveio, men et vesentlig knutepunkt for ferdsel mellom de to vannspeilene, de to fylkene, både i ytre og indre leid, vestlig og østlig retning; innland og utland.

Fra Førde sentrum og østover til Vikebygd er det 5 km. Førde het også Vestre Vikebygd en gang.

Førdepollen er like lang som Haugesunds sammenhengende bebyggelse fra Norheim til Årabrot, 6,5 kilometer.

Luftavstand fra Mosterhamn til Førde sentrum er 11 km, én mil.

 

Kelterskikk gravla for utferd med fjære og innferd ved flo.

 

 

Vestlandsnavnet Førde

Førde og Førdefjorden i Sunnfjord, Sogn og Fjordane

Førde, Førre og Førdesfjorden i Tysvær, Rogaland

Fyrde i Volda, Møre og Romsdal

Førde bru i Bremanger, Sogn og Fjordane

Førde i Bremanger, Sogn og Fjordane

Førde i Sund, Hordaland

Førdefjorden i Askvoll, Sogn og Fjordane

Førdesvatn ved flere av de nevnte stedene

Førdesreite i Volda i Møre og Romsdal

Førdestraumen i Sund, Hordaland

Førdesundstranda i Høyanger, Sogn og Fjordane

Førdsnipa i Førde i Sogn og Fjordane

Førdespollen i Førde i Sunnhordland

Førdespollen i Sund, Hordaland

Fyrde i Volda, Møre og Romsdal

Fyrdalen i Sveio i Hordaland

Fyrdalen i Kvinesdal i Vest-Agder

Fyrdesteinane i Voss, Hordaland

Fyrjo i Voss, Hordaland

Fure kan være annen staveform, alle varianter er vestlandsnavn

Farsund, Firda

Fyrisdal fører til Vestlandet, del av forestillingen

Eckernförde og Fahrdorf i Schleswig-Holstein med sentralstedet Hedeby.

 

 

 

 

Noen vandreruter gjennom Førde. Disse kunne inkludere Bergen og Stavanger, over Røldal, Haukeli ned Skiensvassdraget, eller over Fyrisdal til Arendalsvassdraget med Nidelva, evt ned Setesdalen til Kristiansand.

 

Førde City

Oslo vil omskape seg selv som Fjordbyen. Da må det synes at den ligger i enden av en fjord. Siden man aldri har fjordsyn fra Oslo, må denne identiteten markedsføres. Navnet må endres for å få fram fjordende-funksjonen, og fordi Oslo gjennom politisk markedsføring har fått en noe forfeilet figur.

Det norske ordet for en by innerst i en fjord, der man kan dra videre innover land, er Førde. Tanken på at Oslo skal skifte navn og underordne seg dette tradisjonelle norske navnet er umulig, så vi må finne andre navn. Det er jo litt synd fordi vi har Færder ytterst i Oslofjorden. Da ville det ha passet fint med Førde i bunn.

Da et gammelt navn på Oslo, Anslo, har sin make i Londons Hounslow, kan vi prøve å knytte disse navnene. Onslo virker umulig som nynavn, så vi må over på et annet nivå. Hounslow er germansk. Da kan vi forstå likheten til Oslo, men betydningen går i retning av en haug og ikke en fjord. Vi skal markedsføre Fjordbyen, ikke St. Hanshaugen. Da tar vi det germansk-norske Fjord og gjør om til det germansk-engelske Ford, som i Oxford; Osloford. For å gjøre det litt mer ærværdig kan vi si Oxford, men da har vi gått litt for langt. Vi har ingen okser å referere til. Prøv Osfjord, et godt Vestlandsnavn som faktisk er ledig. Oslo har elver nok til å bære Os-navnet. Uttal navnet som Åssfådd, helst.

Det enkleste for Oslos fremtidige navnebytte er å kalle millionbyen for Oslofjord, kanskje Osloford, med Oslo-navnet reservert for bykjernen fra 1900-tallet, ur-Oslo. Stor-Oslo er vulgært.

Ikke slipp Førdenavnet fordi å førde har vært Oslos funksjon så lenge den har eksistert. Byen har, med Færder som havets veiviser innover, vært knutepunktet for "dalstroka innafor" samt vei til Sverige. Skedsmokorset var nettop Skillekrysset, veivalget nord, nordøst  og nordvest. Dermed får vi det noe anglifiserte Osloford, Oslo pluss Førde. Det er sant! Kall storbyen Oslofjord, inkludér andre byer i markedsføringen. Oslos navne-handikapp er at den ikke har et viderefordrende navn som viser fjordfunksjon. Den skulle vært kalt Førde City for å få dette til! Færder-Førde City-Skilleveien Skedsmokorset.

 

Navnet Fold og varianter er uaktuelle fordi de ikke fokuserer på stedet innerst i fjorden. En fold er en ombretting, et mangefold som sier noe om at fjorden ikke ser ut som en fjord, men en kastning av land på begge sider. Jeg vil tro Oslo ønsker seg en dramatisk fjordidentitet, slike syn som de lager seg fra utsiktsplattformene på Vestlandet.

Vik, Viken og Vika er for småskåret til en fjordidentitet. Området er for lite.

Oslo kan ikke avgrense gamle bygårdsgater og kalle dem Fristaten Oslo. Kanskje et område kunne nostalgiseres som Fristaten Christiania?

Oslo-Oslo er komedie, hovedstaden er okka hovedstad, Okka Oslo. Det klinger!

 

Oslo er havneby, ikke fjordby. Drøbaksundet er som en kanal, ikke en fjordarm. Oslo-navnet er ikke knyttet til fjordbegrepet.

Oversiktsbilder av Oslo med vannflate viser bare at byen ligger ved et vann. At større båter finnes i havn er ikke tegn på fjord, det kan være, som i Oslofjorden en kanal, Drøbaksundet, et sund, som leder dem inn. Om Oslo skal markedsføres som fjordby må hele Oslofjorden tas med i bildet. Da heter det Østfold og Vestfold, Folden med Oppland/ Hedmark, Buskerud og Telemark. Oslo er bare et knutepunkt for alle. Fjorden er vid og lang. Tenk fra Færder til Dovre, og videre til Nidaros. Der er funksjonsområdet.

Les Håkon Håkonssons saga og bli vis på Oslo!

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2017