Hogaland

Nidarosdomen før anglifisering. 1800-tallet. Sett fra nordøst.

 

Hagia Nidaros

Ágrip-sagaen ble skrevet i Nidaros på 1100-tallet, og kanskje originalen ble fraktet til Island, så Snorre hadde den tilgjengelig på Oddi ~1220. Manuskriptet dukket aldri opp i Norge. Hva førte til at Nidaros gav fra seg både retten til historien, Ágrip, og hovedstadsetet til Bergen? Alt på en gang?

Har en gresk-ortodoks, russisk-ortodoks ånd kommet inn i Ágrip og dermed Snorre. Hvorfor fortalte Snorre om Novgorod i forbindelse med Olav den Hellige? Nidaros har vært del av Østersjøisk, pre russisk-ortodoks kirketradisjon ekspandert mot vest, så langt som det forkynte landet strakk seg. Fra når?

Nidaros er et resultat av kulturvandring fra sørøst-Europa nordover Russland, gjennom Finland, over Bottenviken, Kjølen og ned til Trøndelag med en utpost på Selje. Det anglikanske preget ved Nidarosdomen har ingen opprinnelig historie. Det har kommet til etter hvert og bygget seg utenpå det øst-ortodokse grunnlaget.

Selje var en utpost i dette riket. Vaktpost og front mot et Vestland med en annen kulturell bakgrunn. Keltisk og siden anglikansk.

Spredningshastigheten til kristendommen var høy. Høyere enn middelalderlitteraturen vår har fanget opp. Sagaene forteller at kristendommen kom med Harald Hårfagres sønn Håkon den Gode. Dette betyr at kristenmisjonen brukte 800-900 år å nå Norge. Helt urimelig. Førstegenerasjons kristne reiste til Etiopia, Spania og Svartehavet. Andregenerasjonen fortsatte nordover før det første århundre var over. Keltisk og slavisk kultur har båret kristendommen videre. Den kristendommen som fikk bygd de første steinkirkene til Norgesveldet var drevet av en germansk-romersk allianse fra Rom til Aachen til Bremen og til Lund og Uppsala. Romerkirken innførte ikke kristendom til Norge, men den ble allmektig. Det lå i genene. Så ble den norske hovedstaden flyttet fra Bergen til Oslo for lettere å holde styr på  Norge under Sverige.

 

Guiden i domen mente det var bra med diskusjon. Hva med en løsning? Orgelet i Nidarosdomen skygger for vinduene. Begge er barn av modernismen, uforenlige i nærværet. Porselensfronten ble påbegynt i 1930-årene og Wedgwood var da på sitt mest eksklusive, det hadde sitt høydepunkt som imperiets symbol i Palmehaven, Hotell Britannia og de britanniske hjemmene i Nidaros, det fornemme serviset eksternalisert.

Så stod vi da her med våre linker til Harald Hardråde gjemt under asfalten i en gate over elven, og Olav den Hellige under steinen bak alteret. Guiden hadde i hvert fall en jobb. Vi kom fra knestående i Maria Møys kapell ved inngangen.

 

 

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2017

 

Nidarosdomen før anglifisering. 1800-tallet. Sett fra nordøst.

Nidarosdomen før anglifisering. 1800-tallet. Sett fra nordøst.