Hogaland

Haraldsstøtten av Anders Beer Wilse.

Foto: Anders Beer Wilse

 

 

Fallende symbol

Arkitekt Christian Christie tegnet Nasjonalmonumentet Haraldshaugen. Zigguratformen ble valgt etter inspirasjon av den engelske arkeologen Sir Henry Rawlinsons funn i Mesopotamia. I monumentets form hylles eneherskeren ved monotrappen opp haugen. Der var bare plass for den ene, den monolittiske herskeren å gå opp de siste trinnene, opp fra den underlagte fylkingen. Nebukadnesar, Karl den Store eller Harald Hårfagre. Senere er trappen utvidet og symbolikken gått tapt. Nå kan vi gå opp arm i arm i forventning om en utsikt. Vi kan gå ned arm i arm, uten å bli svimle; uten den enestående opplevelsen av eneherskerens forbindelse mellom himmel og jord.

 

Bildet viser den opprinnelige smale steintrappen. Eneherskerens vei til toppen. Arkitektens kunstneriske uttrykk ble senere forandret av Haugesund Kommune. Inngang fra øst er motsatt kirkens inngang.

 

Arkeologer som pusler med historieforståelse ender alltid opp med å snakke om symboler på makt. Steinkirkenes symbolisme var romerkirkens eiendom. Den gang Birkebeinerne gjorde opprør på Østlandet ble de ledet av kong Sverre som dro nord til Nidaros og sør til Bergen med flokken sin. Han bygget Sverresborgene i Trondheim og Bergen. Birkebeinerne ble plagd av Oslobispens Baglere. Norge endte i borgerkrig og Bergen ble hovedstaden og mektigere enn romerkirken ville ha den. I opposisjon til Håkon Håkonson bygde kirken det uvanlig store antall steinkirker som finnes i Bergen i dag. Kirken med sine norske biskoper bygde der kongen ikke hadde sete, som i Stavanger og Sørbø, på Bø i Karmøy og på Gard i Haugesund. Dette er makten steinkirkene symboliserer, motparten til Norgesveldet med Håkonshallen og Birkebeinerhistorien.

Etter at Norge kom under Sverige og siden Danmark, og romerkirken hadde avviklet Norgesveldet, stoppet byggingen av steinkirkene. Det var ikke behov for flere investeringer i en strid som var vunnet.

Utstein, Avaldsnes og Holmen (Håkonshallen) var kongssetene. Stedet der nasjonalismens Haraldshaugen står i dag, på Gard, var et vaktsted som kunne stoppe trafikken til kongsgården på Avaldsnes og Utstein. Det var interessant for kirken å ha denne kontrollen. Derfor var de så fromt tilstede.

 

Arkitektuelle grep

Arkeologer med interesse for historie har mye arbeid å gjøre i Haugesund. Enda er deler av Gard og Steinsnes intakt. Den gamle korskirken kan graves ut av Haraldshaugen da grunnmuren ble brukt til fyllmasse for nasjonalsymbolet. Der er ingen byggdokumenter, men kanskje grunnmuren til kirken er intakt inne i haugen. Siden monumentet ligger med hjørnene og diagonalene i himmelretningene kan dette være arkitektens spill med kirkenes tradisjonelle øst-vest plassering. Arkitekt Christie kan ha plassert et kvadrat på en korsform som lå der fra før, en korskirke og et steinkors. Haraldshaugen er lagt over korskirkens grunnriss, der steinkorset peker mot kirken. Nå peker steinkorset mot arkitektens verk, monumentet. Christie tok senere mer kontroversielle grep. Hans kongeinngang til Håkonshallen er allerede endret. Han avgjordeformen ved restaureringen av Nidarosdomen. Den diskuteres enda i dag og kan føre til endringer på katedralen. Endringer ved Haraldshaugen vil da foregripe endringer på Nidarosdomen.

Her er bilder som dokumenterer Nasjonalmonumentet ett år før Grunnlovens 200-års jubileum. Høytrykksspyling blir bare tårer over forfallet. Her er bilder fra mai 2013.

 

Avalons vitne

Anlegget på Gard kan repareres og gjøres om til et historisk korrekt vitne om folks forståelse av landskap og nasjon. Dagens monument er ikke bare uten vedlikehold, det er også geometrisk unøyaktig utført arbeid som bør rettes opp.

Etter en restaurering av området vil Gard være et vitne om eldre religioner som steingravene ved havet, forestillinger som Avalon og Tir na Noir, Steinkorset for tidlig kristendom, Hårfagres grav, En av de tidligste kirkene i landet.

Monument over landets tidlige samling og senere  nasjonale selvstendighet.

Fra naturen er solnedgangen i nordvest midtsommers en oppvisning i solkultur. Følg solen og du seiler til Færøyene og Island.

 

Haraldsstøtten rett ovenfra.

Skjevheten i anlegget er bemerkelsesverdig stor. ©Google

 

Historisk er Haraldsstøtten av mindre verdi. Den er et ironisk symbol på lokal entusiasme over egen identitet og svenskekongens selvbilde. Det større historiske utsynet til Norges frihet og rettferd er mer sammensatt enn en søyle. Bygg støtten inn i en vedlikeholdshall, gjerne lys blå, og sett i gang demontering og gjenoppbygging av de to byggene, kirken på sin opprinnelige plass der det nok også har vært reiste steinstøtter, og monumentet noe til siden, foran eller bak. La den atter gjenoppstå som minne om Norges reaksjon på Snorres kongesaga og Norges behov for historisk identitet. La historien være åpen og ikke lukket rundt maktens knyttede hånd.

Kirkens interesse for å overta symboler fra tidligere religioner og eierskap til konger viser at kirken tok kontroll over Harald Hårfagres grav ved å bygge den lille  steinkirken ved graven. Idéhistorien og praksis faller da sammen med Snorres påvisning av graven.

 

 

Svensk tankegods

Svenskeprinsen/kongen så seg tjent med hendingen, sagaene kunne nyttes til pynt om kongsmakten i Sverige. Siden Norge var en del av hans portefølje kunne det bare gjøre godt å pakke jord om eneveldet.

Monumentet passer inn i den svenske idéen at goterne er svenske og hersket naturlig fra Svartehavet til Spania. Da er jo Nordsjøen en annen grensestein i hodene deres.

Ynglingeætten var opprinnelig svensk, drevet vestover av Svéene. Når Snorre tar parti med ynglingene, kirken og mot Håkon Håkonson er kongesagaene et nytt moment for svenskekongen. Haraldshaugen er symbol for hans eget enevelde. Helt vest og ut mot havet og sagatiden fikk han et tegn på sin egen makt. Svenskemonolitten over fylkingen.

Monolitten er en feiring av eneveldet. I folkestyrets navn er den kanskje et symbol på individets egen person. Der er ingen grunn til å feire eneherskeren. Årstall som 1814 og 1905 er bare punkt underveis mot frihet, ikke friheten selv.

 

Fortidsminne

Terrasaken har røvet midler fra vedlikehold av Haraldshaugen. Midlene fra staten har tydeligvis ikke gått til vedlikehold av anlegget. Arkitekt Christie var medlem av direksjonen i Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Dagens utgave av Foreningen er Fortidsminneforeningen. Her gis midler til vedlikehold som ikke utføres. Tilstanden på monumentet nærmer seg kondemnerbar på tross av årlige midler. Vertskommunen skulle bare si neitakk til penger de ikke vil bruke til formålet.

 

Haraldsstøtten fra brannvesenets snorkelbil, 1973.

Foto: Gunnar Jacobsen 1973

 

Bildet viser den utvidete trappen og den utvannede symbolikken. Trappen er en tilfeldig bredde uten forhold til resten av monumentet. Kanten rundt gangveien er dermed også tilfeldig åpnet.

Skjevhetene i byggingen av anlegget er også synlige.

 

 

 

 

 

 

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2017

 

Haraldsstøtten rett ovenfra.

Haraldsstøtten fra brannvesenets snorkelbil, 1973.

Haraldsstøtten rett ovenfra.

Haraldsstøtten fra brannvesenets snorkelbil, 1973.

Haraldsstøtten av Anders Beer Wilse.

Haraldsstøtten rett ovenfra.

Haraldsstøtten fra brannvesenets snorkelbil, 1973.