Hogaland

Bildet viser Karmøy på det smaleste. Her er diskutert kanal for å utløse båttrafikk fra hav til sund. Kopien er hentet fra Hafrsfjord Forlags "Kopervik og Stangaland. Gamle glimt", Bind 2. Her oppgis Landbruksskolen i Ås som opprinnelig eier av bildet.

 

Karten Freeway

Karmøy er blitt en eneste Freeway.

Far min er født på Vea, farmor var jordmor og tok imot 4000 Karmøybuer. Slekten har hatt en hånd med i laget hele forrige århundre og dette. Farmor var også en etterkommer av både Snorre og Geirmundr heljarskinn, Den Svarte Vikingen.

Karmøy satte opp Nordvegen Historiesenter, et teateramfi for historiske fantasier. Resten av Karmøy raseres av mangel på pietet og moderne, fremtidsrettet planlegging. Fagfolkene kan ikke, og politikerne vet ikke. Entrepenørene er forvillede eksekutører. H. Didriksen har forklart hvordan det henger sammen. Les ham, hør ham.

Masseproduksjonen av biler som Henry Ford’s T-Ford, Tin Lizzie, ble ført videre til det ekstreme av andre. Butikker ble anlagt utenfor bykjernen fordi det var billigere, folk hadde jo bil likevel, og råd til å handle. De nye forbrukerne kjørte fra bolig til handlesenter allerede på 1930-tallet. Det tyske Autobahnsystemet hadde både handels og militært formål. Masseproduksjon og strømlinjeform var det nye moduset. Bilene ytte sitt beste på Autostradaene. Det amerikanske Interstate-systemet var et forsvarssystem for flytting, ikke av militært utstyr, det var allerede i luften og ute i verden, men mennesker. Highwayene var tenkt som fluktruter ut av byene i tilfelle et atomangrep. Denne tanken om å overleve et angrep er samme tanken som har fått fram internet. Om en node ryker, henger de andre sammen. We still have the capability.

Denne tanken er det som ligger bak Karmøypolitikernes slappe laissez-faire holdning: “La dem ta seg ut, utbyggerne.“ I fremtiden vil vi kjøre i en fulltrukket veiring. “Torvastad Ring” og “om Vea” var bare begynnelsen for det storslåtte NSB, Karmøy. Bolig, by og arbeid kommer til å være en del av en slik sirkulær tilkomstvei, "Karten Ring". Karmøy blir det nye utopisk-modernistiske samfunn som ikke lenger kommer til å forstå maurens arbeid. Med biler som yter sitt beste i hastigheter mellom 120 og 220 km/t suser de rundt i doserte sirkelbaner med avkjørsler og indre-bane drama som på et Daytona 500 NASCAR-race meet.

Nei. De kommer til å ta seg sammen, ikke sant?

Kopervik fortjener å bli like vakker som Skudenes. Kopervik med Snik på andre siden er som Istanbul med Asia på andre siden, og et Gyllent Horn inn mot Eide. Åkra er den rike sletten ved havet, urørt av arkitekter; dessverre. For en by ved havet Åkra kunne ha blitt. Sandane i midten? Navnet er vakkert og burde gis ofisiell status. Vea var en helligdom for naturfolket. Veavågen er like lang som Karmsundet nord for Salhus. Handel fra Hav til Våg. Fra Vea til Kauparvik, fra Mannes til Trelleborg. Om en vil være progressiv skal en dele Karmøy på midten, oppheve Eidet, og lage en by med alle de nedarvede verdiene intakt.

 

Hvorfor grise det til?

Det går an å lage en by. Historien er full av byplanlegging som har gått galt. Hva er Karmøys behov for en by? Kan en bygge en by uten at den vokser ut av menneskenes virke? Kan Karmøy bygge en by uten å se det i sammenheng med kommunesammenslåing og veisystemene som allerede er lagt? Noen må begynne å arbeide. Haugesund, Tysvær og Sveio er ikke lenger kommet de heller. Haugalandet står i fare for å bli et like kaotisk bysamfunn som Los Angeles.

 

Den nye byen. Hvor kommer den? Veisystemet er lagt for mange år framover. Alle kandidatstedene er i det vesentlige like langt fra E39, så andre kriterier vil avgjøre.

Haugesund er i ferd med å gjøre seg selv uaktuell. De bygger blokker langs Sundet. Da er utviklingen kjørt. Karmøy ser på egen trafikk og bosetning. Ut fra dagens gammeldagse bo og arbeidsmønster med tilhørende trafikksystem kan vi bare slutte at vi sitter i en felle. Vi fulgte det amerikanske forbruksmønsteret. Det var komplett i 1950 årene. Det må omformes nå. Nyetableringer må følge nye krav om lavere mengdeforbruk og økt kvalitet i alt vi foretar oss.

Karmøy har snakket om det før, men øya må fødes på ny.

Ved jordmor Marias navn; islendingen som kom tilbake.

 

Bokserien bind 1-3, "Kopervik og Stangaland. Gamle glimt", viser jordmor Maria Kristjansdottir Jacobsens virkeområde og mange av de barna hun tok imot i Kopervik og Stangaland.

 

 

Se også Eidekanalene.

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2017