Hogaland

Bilde fra www.oselvarverkstaden.no

hos www.bergen-byguide.no

 

Kreta til Sveio

Bergen Museum har tidfestet steinveien i Liereid, Førde, Sveio kommune i Hordaland til 500 før Kristi Fødsel.

Geolog fra Oslo har fastslått at steinen kommer fra Groruddalen.

Her er en modell for at steinen dateres tusen år tidligere, til 1500 før Kristus fordi der finnes tegn i historien som kan knyttes sammen. En annen modell er for tusen år senere. Men først en sammenheng.

 

Veibygging har oftest blitt forbundet med Romerstaten. Via Appia er den mest berømte, den er steinlagt den dag i dag. Fra Nord-Tyskland og gjennom hele Danmark går det som kalles den danske Hærvej. Den har hatt sivile navn før det og er anslått til delvis 4000 år . Dersom veien ikke stoppet ved Skagerak, men fortsatte over Jæren i Norge er det ikke langt til Førde og Liereid. Hvilke vadesteiner trengs for å kunne si noe sånt? Dagens Schleswig var Heideby og godt kjent av norske vikinger og reisende. Der finnes også to Førde-navn: Eckernførde og Fahrdorf. Her er også funnet en båt lik den som ble funnet i Hordaland; Halsnøybåten, forløperen til Oselvaren. Ferdselen til lands og vanns har gått på ordnete veier. Var det dette som var Norveien? Noorveien som i stedsnavnet Haddeby Noor? Har der foregått en transport av stein for å bygge vei i Liereid i Norge, med utgangspunkt i Schlesien? Danske historikere ynder å si at Danmark er forutsetningen for Norge. Kanskje de ikke regner med nordtysk virksomhet? Var båttypene i flere størrelser, og var de brukt til å frakte stein som handelsvare?

 

Dersom steinen ble fraktet med båt er det bare Kreta og Egypt som har kjente båttyper som kan ha gjort jobben. Disse båttypene ligner vikingeskipene:

En skipsflåte har seilt ut av Gibraltar og nordover til Norge. De fastboende på land har blitt imponert av synet og lagd helleristninger av skipene. Kanskje helleristningene er lagd av sjøfarerne som kvittering for at de hadde vært der, eller som kjennemerke for senere reiser. Rapporter om kileskrift i norsk stein kan være rapporter til bruk ved senere besøk. De besøkende var speidere som tok prøver på stein og vekster, pels og beinvare. Skriften var en orientering til neste ekspedisjon.

I bunnen har skipene ført ballast (barlast) av byggestein som ble til overs etter Knossos eller pyramidene. Knossos ble forlatt på denne tiden. Hva skjedde? Var der noen som flyktet og sist kom til Norveien? Ballaststeinen har de også brukt som byttevare. Stein for stein.

Da de kom innerst i Oslofjorden tok de ombord Grorudstein. Kanskje de var de første som handlet med stein i Norge. Kanskje de var de første som hugget stein fordi de hadde ferdigheten hjemmefra. Der er ingen rapporter om steinbrudd her før i middelalderen. Middelalderen var jo ganske belyst  i litteratur. Tidligere tider har satt steinspor.

 

 

 

Flåten seilte rundt kysten til de kom til Moster og Førde. Der fikk de greie på Valevågskiferen. De byttet Grorudstein mot Valevågstein.  Nå trenger vi bare finne slik omplassert og ombyttet stein. Stein som ikke hører hjemme geologisk, men som har vært handelsvare. Vi må faktisk lete i hele Norge og Skottland, England, Danmark, Sverige, Tyskland, og mer. Hvilke odde steinfunn kan gjøres i Oslo?

Disse havgående handelsskipene har så vært modell for norsk skipsbygging. Halsnøybåten er datert til 400-tallet. En annen og tidligere båt var en pram av greiner og hud, mye lik currach’en, med meier. Teknikken bak Halsnøybåten må ha blitt overført fra annen båtbygging. Der ligger for lang utviklingserfaring bak konstruksjonen. Den har ikke oppstått i ferdig form. Der er ingen utviklingshistorie på Halsnøybåten og vikingeskipene. De ble ikke lagd ut fra norsk erfaring. Utviklingen er innført fra andre kulturer, kretansk og egyptisk. Fønikerne kom etter fra 1000 f.Kr.

Slik tenking i store linjer vekker minner om artikler fra Martin Nag om kileskrift på Utsira og Alf Saltveits funn i Viksefjorden.

Her er innblikk bak sagahistorien.

Hvem bygget veien i Liereid? Dersom det ikke var kretanere som slo seg ned her, hvem var de, nær 1500 år før det kjente Romerriket tok form og 700 år før der fantes et romersk kongedømme. Lagde de et festningsverk på Tittelsneshalvøya? Om veien var en del av forsvaret av Sunnhordland åpner en annen historie seg tusen år etter funnets datering.

 

 

 

Liereidkaien hvor steinveien starter nordover.

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2017