Hogaland

Del av kvadraturet i Haugesund.

Fonnakart

 

Kvadratiske rutenett i byer

Humanetikerne i Tiden lagde sin egen "utenfor oss" figur i kongen, den forsinkede renessansekongen Kristian kvart, som var interessert i alt som bevegde seg. Han var den fjerde Kristian og var samtidig med industrialismens håndverksmessige begynnelse innen gruvedrift.

Det virker som om kong Kristian kvart ikke fikset utenrikskriger. Legningen passet til innenriks sysler som musikk, hårfletting og å anlegge rutemønstre i terrenget.

Et kvadrat har fire like sider. Innen byplanlegging skulle et kvadratur være et rutenett av slike kvadrat satt ved siden av hverandre. Byplanleggere benyttet geometri for å legge ut gater og hus i Oslo og i New York's Manhattan . Få av disse rutene var kvadratiske. Likevel ble de sammen kalt kvadratur her hjemme.

De kvadratiske kvartalene som finnes i norske byer er så få at de er innenfor tilfeldighetens marginer. Kvadraturenes sannhet er at de er rektangulatur. Det høres ikke så kulturelt elegant ut.

Ordet kvadratur har sin munnklang, kjennes godt selv om en matematikklærer hadde satt vakre rødmerker og lagd klikkelyder med tungen.

Byer med personlighet og brannhistorie som Bergen og London bruker en annen og eldre metode. Veiene snodde seg frem i terrenget der det passet å bygge husene. Kristian kvart ble født inn i denne byutviklingen og arvet også gruveindustrien fra Tyskland, eller fra Preussen, Sachsen og Bøhmen og hva kongene kalte landene sine på den tiden. All industriell utvikling i Norge måtte be kongen om lov til å drive fjellet fordi der var ingen rik landadel vokst ut av landskapet som f.eks. i England. Vi hadde heller ikke hoffadel sterk nok ift kongen til å slippe gruveindustrien til på eget land. Dermed fikk Kristian kvart et ufortjent rykte for å være teknologiens grunnlegger i Norge. De som trengte et “utenfor oss” menneske, et “utenfor Tiden” menneske her på jord gav Kristian kvart denne rollen. Det er ufortjent fordi de gatenettene han lagde, kvadraturene, ikke var kvadratiske, de var rektangulære. De hadde fire sider og kongen var nummer fire, men regnestykkets oppsett og resultat ville bare gitt røde streker. Var behovet for en Tidens representant på denne jord for sterkt? Hvorfor godtok Norge å hylle en fremmed konge i opplysningstiden?

Hyllingen av Kristian kvart kom nokså samtidig med humanismens avklaring. Han ble Tidens representant på jord for humanistene og industrialismen og planleggingen ble hans sakrament.

Håndverkerne var før industrialismen og manufakturen. De nyrike kom til etter hvert som antallet produserte enheter økte.

 

Kvartal

New York: Comissioner’s Plan 1911

 

Byplanlegging er et Indo-europeisk fenomen som språkene våre og vandrerutene våre.

Kvadratur om byplan er et sosiolektisk Oslofenomen, antagelig en assosiasjon til Christian Kvart. Dermed har begrepet dukket opp i andre norske byer med rutenett. Nyere byer som Kristiansund og Haugesund fikk mønsteret ut av militære vanetanker. Kvadratene finnes knapt.

Kristian kvart etterlater et inntrykk av en som ikke fikset utenrikspolitikken. Han syslet med innenriksprosjekter og innenlivsprosjekter som en student. Byene han anla hadde samme gatenett som andre byer. Kjennetegn på en by er tett bebyggelse og adgang, gater mellom husene. Verdens eldste byer var slik, Christiansbyene var som andre rutenettbyer, så godt som uten kvadratiske kvartal.

 

 

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2017

 

Del av kvadraturet i Haugesund.

Del av kvadraturet i Haugesund.