Hogaland

Langlois vippebro av van Gogh..

Langlois-broen ved Arles, Frankrike. Van Gogh

 

Langs Skårestrand

Jeg har gått mange turer i Haugesund sentrum. Ingen skip leverer varer til kaien lenger. De lykkelige menneskene snakker om gamle dagers profitt og ønsker at det skal bli slik igjen. De sitter fast i sine eiendommer. Jeg rister gullstøvet av mine føtter og går nordover kaien.

Haugesund er en abstinent by, bonansatiden tok slutt. Sentrum vokste ut fra et lite serverings og overnattingssted på kaien. Der er hotell og serveringssteder på kaien i dag. Slik er byen i lodd med seg selv.

 

Haugesund vokste ut fra serveringsstedet Kronå som lå i Skåre, et skipsreide fra Håkon den Godes tid, et av de opprinnelige skipsreidene i en tid Håkon den Gode styrte det kommende Norgesveldet. Skårenavnet er eldre og kan spores til Geirmund Heljarkinns tid (se Den Svarte Viking av Bergsveinn Birgisson). De kalte landnåmet sitt på Island for Skard og Skardsstrand; Skåre og Skårestrand.

Med rene føtter kommer jeg til Krossen, Haugesunds livligste skipsknute. Der stenges Skårestrand av betongbygg fra nyere tid. Antagelig for å skjule Haugesunds fødested Kronå for turister og liebhabere.

 

Salomos Ordspråk 18:11

"Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke."

Byens fødested.

Haugesunds fødested, Kronå.

 

Rundt og på baksiden av denne høye muren kommer man til Kronå. Der ser det ikke ut. Plassen er dumpingplass for varer. Da jeg lekte der som barn var der en fornemhet over husene og spennende nærhet til vannet. Kaien var lav fordi båtene var lave den gangen Kronå overnattings og serveringssted tok imot sjøfarende. Så har kaien beholdt originalhøyden sin. Det går fremdeles an å gå rundt Haugesunds fødested for å komme nordover i retning Skårestrands nordre grense, Ryvarden. Bak muren støter vi mot en ny mur. Da gangveien langs Gardsvik til Kvalsvik ble lagd var tanken å forlenge stien nordover og sørover mot Indre Kai. Her var jeg kommet så langt nord på Indre Kai som mulig mot forstøtningsmurene. Ikke Berlinmurer akkurat, men rivbare.

Brannskadd hus ved Smidjarsundi i Haugesund.

 

Haugesund by er positiv til å knytte Indre Kai til Gardsvik og Kvalsvik. Da oppstår en ny livsåre. Man kan gå mellom hoteller, serveringssteder, museum, badesteder, campingplass, historiske Krosshaug og gravhauger fra folkevandringstiden. Der er også en gravlagt kirke av historisk betydning sammen med Harald Hårfagre og Nasjonalmonumentet Haraldshaugen.

Nordligste kai langs Karmsundet.

 

Gjerdeslutt

Alt dette er umuliggjort ved byens fødested. Et psykologisk problem med andre ord.

I et leserinnlegg i lokalavisen kom det fram at grunneierne ved byens vugge skulle ha seg frabedt at kommunen kom og tok fra dem arven fra forfedrene for å åpne opp for enhvers ferdsel over deres lange tradisjon.

Akkurat her ligger Haugesund sentrums problem og verker, like ved fødestedet. Tradisjonen forhindrer utvikling. Disse eierne må snarest komme sammen til enighet og kompensasjon og på verdig vis få klippet over strengen som binder. Så kan vi forstå Skåre og gå Skårestrand slik den var i storhetstiden, og kanskje få gullstøv på føttene igjen.

Hasleyjarsundi. Hasseløy til høyre. Hasseløybroen.

 

"A rich man's wealth is his strong city, and like a high wall in his imagination." Alternativet er at all verdi gjenskapes til et Hasleyjarsund som det kalles i Ágrip af Nóregskonungasogum. Da oppstår et vannløp fra Gardsvik til Salhus, Haugesunds historiske vanne, et vannamfi.

Den gamle vippebroen over Hasleyjarsund må gjenoppbygges som fotbro. Det blir problemfri forskjønnelse og historisk gjenoppliving til Dokken Museum. Om man fører en motorisert seilbåt med 12 meters mast har man ikke noen belastning ved å gå rundt Hasseløen.

Hvordan hedrer man Snorre og de skrivende munkene? De holdt Haugesund inne i historielitteraturen. Med enda en statue? Et tenke og skrivested ved sundet, et anneks under høyskolen for historiearbeid i dette sidesporet til Nordvegen. Legg instituttet til et konserthus i Gardsvik ut mot solnedgangen; så kan vi male nye bilder av Haugesund … For byens vakre ansikts skyld.

Bilde av vippetårnbroen til Hasseløy. Signatur MBC.

Hasseløybroen. Rekonstruere som gangbro. Brohodene står der fremdeles.

 

Noen venter til tiden har byttet befolkning. Så bygger de historieløse noen blokker ved sundet for å få økt befolkningen i sentrum > Dermed tar sentrumshandelen seg opp igjen. En slik årsaksrekke er ønsketenkning. Der er ikke gamle sammenhenger i nye omgivelser. Man må lage nytt i de nye sammenhengene. Vi lever i bilismens høykultur. Lag nytt.

 

Prekenen på Havnaberget er slutt.

 

 

 

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2017

 

Langlois vippebro av van Gogh..

Langlois-broen ved Arles, Frankrike. Van Gogh

 

Langs Skårestrand

Jeg har gått mange turer i Haugesund sentrum. Ingen skip leverer varer til kaien lenger. De lykkelige menneskene snakker om gamle dagers profitt og ønsker at det skal bli slik igjen. De sitter fast i sine eiendommer. Jeg rister gullstøvet av mine føtter og går nordover kaien.

Haugesund er en abstinent by, bonansatiden tok slutt. Sentrum vokste ut fra et lite serverings og overnattingssted på kaien. Der er hotell og serveringssteder på kaien i dag. Slik er byen i lodd med seg selv.

 

Haugesund vokste ut fra serveringsstedet Kronå som lå i Skåre, et skipsreide fra Håkon den Godes tid, et av de opprinnelige skipsreidene i en tid Håkon den Gode styrte det kommende Norgesveldet. Skårenavnet er eldre og kan spores til Geirmund Heljarkinns tid (se Den Svarte Viking av Bergsveinn Birgisson). De kalte landnåmet sitt på Island for Skard og Skardsstrand; Skåre og Skårestrand.

Med rene føtter kommer jeg til Krossen, Haugesunds livligste skipsknute. Der stenges Skårestrand av betongbygg fra nyere tid. Antagelig for å skjule Haugesunds fødested Kronå for turister og liebhabere.

 

Salomos Ordspråk 18:11

"Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke."

Byens fødested.

Haugesunds fødested, Kronå.

 

Rundt og på baksiden av denne høye muren kommer man til Kronå. Der ser det ikke ut. Plassen er dumpingplass for varer. Da jeg lekte der som barn var der en fornemhet over husene og spennende nærhet til vannet. Kaien var lav fordi båtene var lave den gangen Kronå overnattings og serveringssted tok imot sjøfarende. Så har kaien beholdt originalhøyden sin. Det går fremdeles an å gå rundt Haugesunds fødested for å komme nordover i retning Skårestrands nordre grense, Ryvarden. Bak muren støter vi mot en ny mur. Da gangveien langs Gardsvik til Kvalsvik ble lagd var tanken å forlenge stien nordover og sørover mot Indre Kai. Her var jeg kommet så langt nord på Indre Kai som mulig mot forstøtningsmurene. Ikke Berlinmurer akkurat, men rivbare.

Brannskadd hus ved Smidjarsundi i Haugesund.

 

Haugesund by er positiv til å knytte Indre Kai til Gardsvik og Kvalsvik. Da oppstår en ny livsåre. Man kan gå mellom hoteller, serveringssteder, museum, badesteder, campingplass, historiske Krosshaug og gravhauger fra folkevandringstiden. Der er også en gravlagt kirke av historisk betydning sammen med Harald Hårfagre og Nasjonalmonumentet Haraldshaugen.

Nordligste kai langs Karmsundet.

 

Gjerdeslutt

Alt dette er umuliggjort ved byens fødested. Et psykologisk problem med andre ord.

I et leserinnlegg i lokalavisen kom det fram at grunneierne ved byens vugge skulle ha seg frabedt at kommunen kom og tok fra dem arven fra forfedrene for å åpne opp for enhvers ferdsel over deres lange tradisjon.

Akkurat her ligger Haugesund sentrums problem og verker, like ved fødestedet. Tradisjonen forhindrer utvikling. Disse eierne må snarest komme sammen til enighet og kompensasjon og på verdig vis få klippet over strengen som binder. Så kan vi forstå Skåre og gå Skårestrand slik den var i storhetstiden, og kanskje få gullstøv på føttene igjen.

Hasleyjarsundi. Hasseløy til høyre. Hasseløybroen.

 

"A rich man's wealth is his strong city, and like a high wall in his imagination." Alternativet er at all verdi gjenskapes til et Hasleyjarsund som det kalles i Ágrip af Nóregskonungasogum. Da oppstår et vannløp fra Gardsvik til Salhus, Haugesunds historiske vanne, et vannamfi.

Den gamle vippebroen over Hasleyjarsund må gjenoppbygges som fotbro. Det blir problemfri forskjønnelse og historisk gjenoppliving til Dokken Museum. Om man fører en motorisert seilbåt med 12 meters mast har man ikke noen belastning ved å gå rundt Hasseløen.

Hvordan hedrer man Snorre og de skrivende munkene? De holdt Haugesund inne i historielitteraturen. Med enda en statue? Et tenke og skrivested ved sundet, et anneks under høyskolen for historiearbeid i dette sidesporet til Nordvegen. Legg instituttet til et konserthus i Gardsvik ut mot solnedgangen; så kan vi male nye bilder av Haugesund … For byens vakre ansikts skyld.

Bilde av vippetårnbroen til Hasseløy. Signatur MBC.

Hasseløybroen. Rekonstruere som gangbro. Brohodene står der fremdeles.

 

Noen venter til tiden har byttet befolkning. Så bygger de historieløse noen blokker ved sundet for å få økt befolkningen i sentrum > Dermed tar sentrumshandelen seg opp igjen. En slik årsaksrekke er ønsketenkning. Der er ikke gamle sammenhenger i nye omgivelser. Man må lage nytt i de nye sammenhengene. Vi lever i bilismens høykultur. Lag nytt.

 

Prekenen på Havnaberget er slutt.

 

 

 

Langlois vippebro av van Gogh..

Byens fødested.

Brannskadd hus ved Smidjarsundi i Haugesund.

Nordligste kai langs Karmsundet.

Hasleyjarsundi. Hasseløy til høyre. Hasseløybroen.

Bilde av vippetårnbroen til Hasseløy. Signatur MBC.

Langlois vippebro av van Gogh..

Byens fødested.

Brannskadd hus ved Smidjarsundi i Haugesund.

Nordligste kai langs Karmsundet.

Hasleyjarsundi. Hasseløy til høyre. Hasseløybroen.

Bilde av vippetårnbroen til Hasseløy. Signatur MBC.