Hogaland

 

Påskeprosesjon på Avaldsnes

I arbeidet med å bringe fram gammel historie bruker en antagelser og omtrentlige mål og undersøkelser, men de skal være gode og forståelige. Deretter kommer forskning, såkalt etterforskning.

 

I påsken gikk Jesus fra Tempelet til Golgata. Denne korsvandringen har blitt gjentatt hver påske i Kirken. I middelalderens Bergen gikk prosesjonen antagelig fra Domkirken til Seiersberget. Veien dit er Kalfaret, Calvaria.

Hvor hen gikk denne prosesjonen fra Avaldsnes kirke?

Spørsmålet står på egne bein selv om Kalfaret skulle bety “faret kalvene gikk”.

Jesus gikk etter tradisjonen 1200 skritt. Fra Tempelet i Jerusalem kommer man til Oljeberget øst for bymuren og i nordvest til en hage der der finnes en grav eldre enn Jesus. Den Hellige Gravs Kirke ligger nærmere, kanskje i en avstand av 1200 skritt, nemlig 5-600 meter i luftlinje fra Tempelet. Dette kan lett bli til en prosesjonsrute på 1200 skritt.

 

Calvariet

Avstanden i Bergen er i luftlinje 1200 meter. Da må skrittene være rituelt lange. Hanemarsj med kors på ryggen er ikke aktuelt. En hake ved saken.

Hvor langt kommer man fra Olavskirken på Avaldsnes, 1 kilometer i luftlinje for å grovregne på saken? Avstanden fra kirken til E134-rundkjøringen er 1100 meter langs dagens kirkevei. Om man tar to skritt per meter fra kirken vil 1200 skritt føre 550 meter langs kirkeveien. Da har vi kommet på andre siden av bekken i dalen, "bibelske Kedrons dal", nær dagens parkeringsplass nedenfor Køklinghaugen.

Munkhaug er 800 meter fra Olavskirken.

Gir det bedre mening at man her har gått i prosesjon fra en møteplass ved hovedveien i middelalderen? Fra et høydepunkt som gjorde nytte som Golgata?

Køklinghaugen, vidt utsyn og mulig gravplass, og Munkhaugen er aktuelle steder for prosesjonen. Har Munkhaug vært et bruk for noen få munker, eller har de bare hørt under et større kloster som Utstein eller Halsnøy? Har Munkhaug vært forbundet med munkers undervisning i bygningen arkeologene avdekker? I alle fall egner Køklinghaugen seg som et Golgata for en påskeprosesjon på Avaldsnes.

 

 

Kirkeprosjektet

Vår tids Kongsgårdsprosjekt på Avaldsnes kan fort vise seg å være et kirkeprosjekt. Kong Håkon 5., sønn av Magnus Lagabøte som igjen var sønn av Håkon Håkonson bestemte at Olavskirken på Avaldsnes skulle være kollegiatkirke. Dette var utvikling av statsadministrasjonen i Norge som ikke helt hadde avklart forholdet til Sverige. Kirken skulle ha flere prester, kolleger, men dette kunne også innebære at kirken skulle ha lærde munker, kolleger, som drev undervisning av munker eller prestestudenter. Arkeologene har satt en kort nyttetid for grunnmuren de avdekker. Kanskje der aldri ble bygd over grunnmuren? Kanskje ble der bygd rom for undervisning og bolig som et prefektorium og bolig for munker, et dormitorium. Latinen klinger, den også!

Etter som Norge kom under Sverige med Oslo som hovedstad, organiserte kong Håkon 5. landet. Eksport og importhavnen Avaldsnes var del av planene, men flere hendinger avgjorde historien til Augvaldsneset. Svartedauden kom med skip fra London, la stedet øde og Oslo/Sverige mistet interessen. Kong Håkon 5. som var drivkraften bak Avaldsnes Kollegiatkirke døde 1319. Etterfølgerne hadde andre interesser. Danmark valgte Stavanger som administrasjonssete fordi Hanseatene dominerte handelen fra Bergen. Avaldsnes ble demontert stein for stein, bare kirken stod igjen, men uten preste og munkekollegiet. Munkhaug sør for kirken kan ha vært gården til munkene som hadde et sted å bo og arbeide med jorden.

 

 

Kirkebygningen

Alderen på kirken er satt til året 1250. Dagens kirketårn skiller seg tydelig ut fra resten av bygget fordi det ble restaurert på 1920-tallet. Gamle tegninger viser at tårnet har stått lenge, og har vært med på det generelle forfallet. Likevel er det grunn til å tro at kirken kan være over hundre år eldre enn 1250. Likheten med kirker fra 1100-tallet er tydelig. "Byggetillatelsen" fra Håkon Håkonsson på 1200-tallet gjaldt antagelig bare tårnet som ble bygget så høyt for å kunne være et utsiktspunkt for å se skipsleia nord og sør, evt. vest. Grunnen var økt handels og pilegrimstrafikk. Som Kongeveien fikk navn, så fikk Avaldsnes kongsnavn. Kongeveien betyr bare Riksvei og Olavskirken var aldri kongenes brukskirke.

 

 

Sakristidelen av kirken har de samme enkle vinduene som resten av kirken, men bare på nordsiden. På sørsiden mot den avdekkede grunnmuren er vinduene større og rikere dekorert. Glassene er doble og der er en rosett med blyglassvindu. Er det for at solen skal skinne inn, eller er det en nyere berikelse av veggen mot denne nyavdekkede bygningen? Som det skjeve tårn i Pisa, vrir og siger dette sørøstre hjørnet ut av lodd. Kan byggearbeid på 1300-tallet ha forstyrret fundamenteringen siden grunnlinjen svinger og der går en tydelig linje i mørtelen fra venstre dørstolpe til taket, og fra høyre side og opp? Eller ble sakristiet bygget på dalende fjell? Er vinduene på sørsiden like gamle som på nordsiden? Østsiden ble nytt vindu satt inn 1560.

 

 

Påskeprosesjonen

Verden er full av påskeprosesjoner. Bergen har fått ny bevissthet om Calvarium, Kalfarveien fra Domkirken til Seiersbjerget. Her gikk man fra domkirken, eller domkirkeplassen som har vært et folkelig sted den gang, og ut til høyden før gamle Hansa Bryggeri. Avstanden skulle tilsvare den Jesus bar korset fra Templet til Golgata, Calvary, Hodeskallehaugen.

Avaldsnes har sikkert hatt sin egen Langfredagsprosesjon fra Olavskirken til en av haugene rundt.  Munkhaug er en slik haug, men vi har også Køklinghaugen som ligger i passe avstand for en prosesjon. Køklinghaug har vært regnet som en gravhaug av Tormod Torfeus, men den har vært rensket for spor, kanskje for å brukes som Golgata i en påskeprosesjon. Dagens galge til venstre for haugen har bare tilfeldig plassering får vi tro. Dramatikere kunne kanskje bruke den i en JC Superstar oppsetting?

 

Køklinghaugen til venstre, Olavskirken på Avaldsnes til høyre.

 

Slik var Avaldsnes,

det katolske læresetet og kongsgård.

 

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2018