Hogaland

Solsetting mot nordvest, midtsommer.

 

Rossabøs Gyldne Horn

Lærerne forteller barna at Rossabø betyr gården med hester fordi gammelnorsk hross betyr hest. Med samme logikken betyr da Rossavatn et vann der der er hest, og Rossafjell et fjell der der er hest. Rossaland finnes flere steder og med kultfunn.

Rossa-delen kan også komme av det germansk-frankiske ordet for å hause, løfte, som i vårt språk blir “å hause opp stemningen”. H og R er nær slekt fonetisk og gjennom stavemåten Hross og Hrossabø kommer Hausabø.

Dermed er Rossabø samme ordet som Hausabø som igjen er bokmål Huseby. Dermed føyer Rossabø ved Karmsundet seg inn i den rekken av Husebygårder vi finner i Norge.

Hausabøene har ikke vært en del av et politiskadministrativt system som har vært forsøkt påvist. De har vært steder for å hausse opp stemningen i en religion som har lagt vekt på terreng og landskap. Dermed er vi over i en førgermansk religion der fjell, vatn og utsyn har hatt hovedrollen. Utsynet har gitt solobservasjoner, måne og stjerneobservasjoner. Stedene har også gitt rikt jordbruk og fiske.

Husabøene i Rogaland ved Hundvåg, Finnøy og Karmsund har til felles at de åpner mot solnedgangen nordvest midtsommers. Andre Husabøer og Rossalandstedene sitter på andre vis i terrenget. Flere funn bekrefter særbetydning av Hross, hverken som hest eller hvalross.

Hrossabø - Hausabø - Huseby er en rekke garder med religiøs funksjon. Ethvert område som gav føde til en større gruppe mennesker utviklet spesialisering på religion og krigføring. Husebøene var religiøse spesialsentre i sitt område. Dette forutsatte observasjon av sol og måne og med spesiell vekt på dramatisk, forvandlende solnedgang midtsommers. Til et kontrapunkt midtvinters.

I respekt for solens gang, det sinistre mørket på venstre hånd og lysets dekstere gjenkomst på høyre hånd, soloppgangen i nordøst, hausset man opp stemningen mot tilfredshet hos solgud og mennesker.

Det kristne solkorset ble forstått og tatt opp i det religiøse Norge. Kristendommen ble ikke motarbeidet før den ble tatt i bruk til statsdanning.

 

Rossabø på Skårestrand

Før Haugesund ble by het alt fastlandet nord for Salhus Skåre. Der er gjort arkeologiske funn på Rossabø men de er få og beskjedne i forhold til hva som finnes i området rundt. De er dårlig presentert og ukjent. Når hagearkeologien kommer i gang i fremtiden vil nok mye komme fram fra byggfeltenes fylljord. Her har vært gravd og flyttet på masse uten tanke på arkeologi. De nyrike generasjonene har flatet ut haugene.

Rossabø ligger til dagens Karmsund, tidligere Haugasund, “vid haugum” som soga seier. Der er store gravhauger på andre siden av sundet. Dette setter Rossabø inn i en religiøs, geografisk sammenheng.

Sakkestad på Skårestrand

Ifølge gjeldende bygdebok skulle navnet Sakkestad komme av “eit forsvunne mannsnamn, Sokki”. Et vitenskapelig funn kan ikke både være ukjent og konkret?

Der finnes minst tre mulige søk for interesserte. Sakristad som i hellig, Sakkarias’ stad som i det bibelske mannsnavnet og Sukkaslekten fra Suldal kan være navngiver. Nærheten til Hausabø kan styre betydningen. Stakkestad ligner.

 

Håvåsen

Rossabø kirke ligger i dag ved nordøstfoten av Håvåsen. Den er moderne og plassert uten at der har vært kirke på stedet fra før. På sørvestsiden av Håvåsen ligger Haugesunds største kirkegård, Vår Frelsers Gravlund med kapell. Håvåsen har vært forklart som Håv = jevn kant, langstrakt forhøyning. Blir det da åsen på kanten? Kanten finnes synlig og åsen ligger der oppe. Her er utsynet komplett. Innover teiglandskapet, hele Karmsundet og ut til havet. Om garden Rossabø skulle ha et hov, så ville dette ha vært stedet. Om alvetroen var levende, så var dette fjellet som åpnet seg.

 

Lysskar

Ljosskar ligger i østre del av Rossabø. Her kan soloppgangen sees først. Ikke på Lysskar, men lenger ute ved gravene på Karmøy. Navnet er satt fra andre siden av Sundet og viser helheten i området som er Karmøy og gamle Skåre.

Linjen fra Lysskar går gjennom Sakkestadhaugen med dagens Isdam over sundet til Gunnarshaug der viktige Storhaug lå.

Er der noe hold i at Rossabø har med hest å gjøre? I sin enkleste betydning gir det en kvikk mening, men etterlater en tom forståelse. Betydningen sier ingenting om stedet Rossabø som ligger mellom Nordheim (Njårdheim) og Gard (Haugard).

Storgraven Storhaug på Torvestad sett fra Viljarshaugen i Haugesund.

Storhaug ligger motsatt Lysskar

 

 

 

 

 

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2017

 

Solsetting mot nordvest, midtsommer.

 

Rossabøs Gyldne Horn

Lærerne forteller barna at Rossabø betyr gården med hester fordi gammelnorsk hross betyr hest. Med samme logikken betyr da Rossavatn et vann der der er hest, og Rossafjell et fjell der der er hest. Rossaland finnes flere steder og med kultfunn.

Rossa-delen kan også komme av det germansk-frankiske ordet for å hause, løfte, som i vårt språk blir “å hause opp stemningen”. H og R er nær slekt fonetisk og gjennom stavemåten Hross og Hrossabø kommer Hausabø.

Dermed er Rossabø samme ordet som Hausabø som igjen er bokmål Huseby. Dermed føyer Rossabø ved Karmsundet seg inn i den rekken av Husebygårder vi finner i Norge.

Hausabøene har ikke vært en del av et politiskadministrativt system som har vært forsøkt påvist. De har vært steder for å hausse opp stemningen i en religion som har lagt vekt på terreng og landskap. Dermed er vi over i en førgermansk religion der fjell, vatn og utsyn har hatt hovedrollen. Utsynet har gitt solobservasjoner, måne og stjerneobservasjoner. Stedene har også gitt rikt jordbruk og fiske.

Husabøene i Rogaland ved Hundvåg, Finnøy og Karmsund har til felles at de åpner mot solnedgangen nordvest midtsommers. Andre Husabøer og Rossalandstedene sitter på andre vis i terrenget. Flere funn bekrefter særbetydning av Hross, hverken som hest eller hvalross.

Hrossabø - Hausabø - Huseby er en rekke garder med religiøs funksjon. Ethvert område som gav føde til en større gruppe mennesker utviklet spesialisering på religion og krigføring. Husebøene var religiøse spesialsentre i sitt område. Dette forutsatte observasjon av sol og måne og med spesiell vekt på dramatisk, forvandlende solnedgang midtsommers. Til et kontrapunkt midtvinters.

I respekt for solens gang, det sinistre mørket på venstre hånd og lysets dekstere gjenkomst på høyre hånd, soloppgangen i nordøst, hausset man opp stemningen mot tilfredshet hos solgud og mennesker.

Det kristne solkorset ble forstått og tatt opp i det religiøse Norge. Kristendommen ble ikke motarbeidet før den ble tatt i bruk til statsdanning.

 

Rossabø på Skårestrand

Før Haugesund ble by het alt fastlandet nord for Salhus Skåre. Der er gjort arkeologiske funn på Rossabø men de er få og beskjedne i forhold til hva som finnes i området rundt. De er dårlig presentert og ukjent. Når hagearkeologien kommer i gang i fremtiden vil nok mye komme fram fra byggfeltenes fylljord. Her har vært gravd og flyttet på masse uten tanke på arkeologi. De nyrike generasjonene har flatet ut haugene.

Rossabø ligger til dagens Karmsund, tidligere Haugasund, “vid haugum” som soga seier. Der er store gravhauger på andre siden av sundet. Dette setter Rossabø inn i en religiøs, geografisk sammenheng.

Sakkestad på Skårestrand

Ifølge gjeldende bygdebok skulle navnet Sakkestad komme av “eit forsvunne mannsnamn, Sokki”. Et vitenskapelig funn kan ikke både være ukjent og konkret?

Der finnes minst tre mulige søk for interesserte. Sakristad som i hellig, Sakkarias’ stad som i det bibelske mannsnavnet og Sukkaslekten fra Suldal kan være navngiver. Nærheten til Hausabø kan styre betydningen. Stakkestad ligner.

 

Håvåsen

Rossabø kirke ligger i dag ved nordøstfoten av Håvåsen. Den er moderne og plassert uten at der har vært kirke på stedet fra før. På sørvestsiden av Håvåsen ligger Haugesunds største kirkegård, Vår Frelsers Gravlund med kapell. Håvåsen har vært forklart som Håv = jevn kant, langstrakt forhøyning. Blir det da åsen på kanten? Kanten finnes synlig og åsen ligger der oppe. Her er utsynet komplett. Innover teiglandskapet, hele Karmsundet og ut til havet. Om garden Rossabø skulle ha et hov, så ville dette ha vært stedet. Om alvetroen var levende, så var dette fjellet som åpnet seg.

 

Lysskar

Ljosskar ligger i østre del av Rossabø. Her kan soloppgangen sees først. Ikke på Lysskar, men lenger ute ved gravene på Karmøy. Navnet er satt fra andre siden av Sundet og viser helheten i området som er Karmøy og gamle Skåre.

Linjen fra Lysskar går gjennom Sakkestadhaugen med dagens Isdam over sundet til Gunnarshaug der viktige Storhaug lå.

Er der noe hold i at Rossabø har med hest å gjøre? I sin enkleste betydning gir det en kvikk mening, men etterlater en tom forståelse. Betydningen sier ingenting om stedet Rossabø som ligger mellom Nordheim (Njårdheim) og Gard (Haugard).

Storgraven Storhaug på Torvestad sett fra Viljarshaugen i Haugesund.

Storhaug ligger motsatt Lysskar

 

 

 

 

 

Solsetting mot nordvest, midtsommer.

Storgraven Storhaug på Torvestad sett fra Viljarshaugen i Haugesund.

Solsetting mot nordvest, midtsommer.

Storgraven Storhaug på Torvestad sett fra Viljarshaugen i Haugesund.