Hogaland

Olavskirken på Avaldsnes med Bokn i bakgrunnen. Utsyn fra Bjørgene.

Avaldsneskirken foran Bokn "the Beacon", fra Bjørgene

 

Steinsirkler og solkult på Avaldsnes

Haugalandmuséene har et skrift fra 1935 som har vært referert til i nyere lokalhistorisk arbeid. Det finnes her: haugalandmuseene.no Forfatteren Heming R. Skre forklarer hva han har sett i landskapet og hørt av navn. Det hadde tatt mange kvelder å sitte ned for å samtale med ham om hva han så og tenkte.

Heming R. Skre fortalte om en solkult og hvordan den kunne kjennes igjen i landskapet og i stedsnavn i hele det landskapet som var synlig fra Avaldsnes. Han mente at soldyrkerne hadde sin idébakgrunn i sydlige Europa, kanskje Egypt. Forbindelsen til solobservatorium og ei ku som helligdom mener han er egyptisk. Den er kanskje heller generelt indo-europeisk, men uansett er den tilstede hos kong Augvald. Tanken på en sydlig vandring mot Skandinavia kan knyttes til folket som lagde helleristningene og skipene deres. Kanskje de kom fra Middelhavet og til Nordsjøen og Skagerak. Da skal man også ta med rapporter om fønikisk kileskrift i Viksefjorden og på Utsira og ikke la dem gå udokumentert. Et fint arbeid for et lokalt museum.

 

Keltiske strømninger

En annen vei hit for solkult, religiøs eller vitenskapelig eller i blanding, er at den har kommet hit fra Orknøyene. Der er rike funn av bygninger og steinsirkler som er av like stor betydning som Stonehenge i Sør-England. Disse har over tid fulgt den alminnelig keltiske highwayen fra Sør-Tyskland, Frankrike og Spania til Irland, Wales, Skottland, nord til Orknøyene og østover til Vestlandet. Vi er nære naboer til rikdommene ved Ness of Brodgar og Skara Brae på Orknøyene:

 

Ness of Brodgar | Ring o' Brodgar | Skara Brae

 

Karmsundet sett fra SpannHelgeland.

Helgelandstoppen mot nordvest, Utsikt med trevekst

 

Solstein fra vest

Sjøkongene var de som faktisk holdt kontakten med utenverdenen. De hadde bosteder på land som Ferkingstad og  Skåre. Derfor har der vært mye kontakt mellom kyst-Norge og andre siden av Nordsjøen, både i sør og vest. Her var grunnlaget for importert rikdom. De satte også navn på steder langs vestkysten. Bokn, Åkra, Vea, Kvala o.a.

Skre regner ikke med en utveksling mellom Irland, Skottland og Vestlandet, bare enveisdrift vestover. Dersom Avaldsnes var en solkult er der imponerende steinsirkler og bygninger på Orknøyene og ellers i vesterled.

Disse funnene kan ha likheter til funnene ved Ringen/Høievarde sør for Avaldsnes. Vesterøyene var våre. De er nært heimen og vi er rett i vindfanget. Lær av Orknøyenes arkeologi.

Dersom vi tenker at solkulten har kommet sydfra blir strekket litt lengre, men ikke umulig.

Jomfru Marias synål ved Olavskirken.

Jomfru Marias Synål. © Gunnar Jacobsen Foto: Johnny Hansen.

 

Steinsettinger Avaldsnes

Heming R. Skre laget seg en rettvinklet trekant med Avaldsnes som toppunkt, ene beinet til bautaene De fem dårlige Jomfruene på Norheim og andre beinet til en av Réhaugene. Herfra utledet han et system med navn i landskapet som viste sammenheng med Avaldsnes som sentrum. Dette er interessant spekulasjon, men litt for vidtrekkende til at sammenhengene har blitt undersøkt. Kalender-rundsynet han nevner må bestå av synlige steder. Dessuten er ikke nødvendigvis Avaldsnes et sentrum for navngiving. Hva med Norheim, Njárdheim, som sentrum for en solkult. Eller Rossabø, Hausabø? De har begge et blendende utsyn til solnedgangen midtsommers. Begge stedene overgår Avaldsnes som sentrum for solen på jord, et sted for solens tempel, steinsettingene.

Dersom vi lager en likebeinet trekant på kartet med ytterpunkter i steinene på Norheim og Avaldsnes får vi et hittil ukjent punkt på Torvastad som det siste toppunktet I denne likebeinte trekanten. Her er en knaus ved et veikryss. Dette er også gammel vei mellom Torvastad kirke, Avaldsnes kirke, Bø kirke og dette veikrysspunktet. Herfra er en stor utsikt, verdig et punkt I solteoriene. Kunne de gamle se at et slikt område lå like langt fra Norheim som fra Avaldsnes, likebeint? Her er altså et triangel, et kultsymbol i det synlige terrenget. Hvor er steinreisningen blitt av?

De Fem dårlige Jomfruene under Karmsund Bro.

Steinsettinger mot vest, Salhus, Norheim

 

 

Kalenderhorisont

Navnehorisonten sett fra trekanten viser at Middagsnes ligger rett vest for Salhus og Helganes ligger vest for Avaldsnes. Er da Avaldsnes det hellige kultstedet og Norheim/Salhus det vitenskapelige observatoriet? Til hvilken tid og med utsikt til hvilket himmelfenomen? Helgaberg ligger I sør, Helgeland I øst. Er de orienteringspunkt eller stedsavgrensinger?

Solen går ned ved de Fem dårlige Jomfruene.

Midtsommers utsikt fra steinsetting Salhus, Norheim

 

Kanskje navnene ikke er gitt til samme tid og av samme kultur. Dette er fascinerende og arbeidskrevende.

Heming R. Skre ser på linjen som gravhaugene på Ré utgjør. Han bruker en fjernet haug som utgangspunkt for linjene som ender opp på SpannHelgeland som ligger ved Nordheim. Dersom vi tar utgangspunkt I den østligste haugen og drar en linje 45 grader mot nord-øst, soloppgangen midtsommers, går linjen over steinsettingen på Nordheim, De fem dårlige Jomfruer. Samme linje går mot Skres hjemstavnsnavn Skre I Førdesfjorden, der det også finnes en Krosshaug. Linjen går videre til Helgelandsfjellet.

Bjørgene er utelatt. Fra denne fjelltoppen på Torvastad kan man se Siggjo og Bokn på samme tid. Disse to merkesteinene I landskapet har nok markert noens rike, et Nord-Hogaland.

Fjellet Siggjo sett fra Bjørgene, Karmøy.

Siggjo i nord. Merkestein sammen med Bokn i sør. Fra Bjørgene

 

Orknøyene rett vest

Keltisk kultur hadde ikke store bygninger og kultstedene deres var lagt til naturen, skogslunder, vann og høydedrag. Trær ble helligdomssymboler og reist stein tegn på evighet. Stein var også uforanderlig og tjente som referanse for de foranderlige himmellegemene sol, måne og stjerne.

Norge har dermed kunnet hatt samme religiøse liv som søreuropa og keltiske England, Wales, Irland og Skottland. Vi mangler den keltiske industrien som saltutvinning og smykke og våpenlaging.

Eller vandret kulturen den andre veien? Dersom Orknøyene og Stonehenge kan knyttes sammen kan der knyttes en sirkel av steinkultur rundt Nordsjøen medsols men også motsols. Dette fordi Stonehengesteinene antas å ha blitt hentet i sør-vestre Wales, i Pembrokeshire.

At Frøya navnet bare finnes i indre strøk av Rogaland kan vise til sjølstendighet for ytre strøk i forhold til norrøn mytologi. Sørvestre Norge har vært innfallsport for alle europeiske trender. Hver sin tid og hver sitt område. Slik er mitt Hogaland et land med flere samtidige, samlokaliserte kulturer.

Til oss selv

Der er noen passasjer i artikkelen til Skre der han blander Snorremateriale med Ágripmateriale og solkult med norrøn kult. Det gjør ikke noe fordi spekulasjonene hans er så fruktbare. Dersom Haugaland Muséene klarer å få igang utgravinger i stor skala som Orknøyene har vi en framtid med gløtt av sol. Gardsvik og Steinsnes er utgravingskandidater. Se Stenness på Orknøyene.

Spennet i Heming R. Skres forestillinger kommer med lyden U. Fra hellig egyptisk til indisk mantra. Det hadde vært spennende å foreslå at U kom fra vest, fra Irland. Ueland på Jæren og Uvik lokalt. Irske stedsnavn på U er Ulster, Ulser lokalt. Dette er gode øvelser uten sensor.

 

Sinistra - Dextra

Til venstre mot nordvest, i en åpning ser vi havet og stedet solen går ned midtsommers. Til høyre kommer solen opp igjen midtsommers.

Den venstre siden er den sinistre, høyresiden den dextere siden.

Til venstre så en mørke overta for lyset og til høyre kom livet tilbake. I en liv og død filosofi passer dette området perfekt. Sol og månekulten hadde sine observasjonsposter. Dette er én. Sporene etter menneskene er der enda, solen og livet går sin gang som før.

Her begravde man sine døde i håp om at de skulle stå opp igjen, bli livlige, dextere. Et sted for begravelse til gjenoppstandelse.

 

Haugaland Muséene har minneord om Heming R. Skre her:

www.haugalandmuseene.no

 

Alle bilder © Gunnar Jacobsen

 

 

 

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2017

 

Jomfru Marias synål ved Olavskirken.

Olavskirken på Avaldsnes med Bokn i bakgrunnen. Utsyn fra Bjørgene.

Karmsundet sett fra SpannHelgeland.

Jomfru Marias synål ved Olavskirken.

De Fem dårlige Jomfruene under Karmsund Bro.

Solen går ned ved de Fem dårlige Jomfruene.

Fjellet Siggjo sett fra Bjørgene, Karmøy.

Olavskirken på Avaldsnes med Bokn i bakgrunnen. Utsyn fra Bjørgene.

Karmsundet sett fra SpannHelgeland.

Jomfru Marias synål ved Olavskirken.

De Fem dårlige Jomfruene under Karmsund Bro.

Solen går ned ved de Fem dårlige Jomfruene.

Fjellet Siggjo sett fra Bjørgene, Karmøy.