Hogaland

Stammetreet

Vi er alle inngifte. Vi er alle i matematisk-genetisk slekt bakover i tid. Det er ikke til å unngå. Det gir ikke mening å snakke om genetisk slekt annet enn i nær fortid. Slektsforholdene ble utgreid og fortalt fordi nære slektninger ikke skulle få barn sammen. Kunnskapen om sykdom ved giftermål var en dyrekjøpt erfaring og en god grunn til å holde seg til religiøs tradisjon.

Arverett var en annen grunn til at slektsforhold ble holdt greie på. Denne metoden var ikke sikker, men vitnebasert. “Hvem er faren?” Han må betale oppveksten til barnet. Da må  barnet også få eiendommen når faren dør, ikke sant? Det må være sant for alle barna, de må dele.

Derfor ble det viktig av “godtfolk vera født”, der var noe å bygge videre på, materielt som holdning til liv og folk.

Etter slekters gang ble det klart hvem som var del av bygda, del av stammen. Historien ble en rettferdiggjøring for nedarvet eiendom. Kirken holdt greie på båndene på vegne av kongen. Landeiendom ble viktig for kongen. Den kunne skaltes og valtes med og var begrunnet i historiske dokument, kirkebøkene som var vitnebaserte.

Den gang mennesket samlet seg rundt varmen i stugu ble historiene eldre og bedre. Folk vågde å antyde at den ene og andre var av annen slekt og kanskje til og med av kongers slekt. Nå som vi alle samles rundt Internet var vi fått høre at noen familier skulle ha spesielle egenskaper av genetisk grunn. En kunstnerisk åre som antagelig er en annen blodåre som kulle gi spesielle gener egnet til musikk og dans. Overtro produseres til enhver tid. NRK har lagd program om kjentsfolks familiehistorie. Slike historier er svært selektive. Man hopper rundt i familietreet til man finner noe som passer. Eller til man finner det som er skrevet ned av prester og andre skrivere. Den genetiske begrunnelsen gripes som vitenskap, men er mest forfengelighet. For å underbygge ønsket om å være av kongsslekt eller ha et kunstnergén griper man til genbanken og tar ut argumenter derfra. Dette er alkymi. Arv og Gull Verdt om det går an å få det til. Latterlig om det blir til filler. Vi må all tid og alle sammen takke alle fedre og mødre som har arbeidet for at de selv og barna skulle leve videre.

 

Islendingaboken Min

Min fars mor, jordmor Maria var Kristjansdottir. Hun så min fortvilelse og kalte meg til sykesengen sin. “Gunnar, min. Du er av god slekt, ikke av rikfolk, men av gode folk.”

“Du er i slekt med Gunnar på Liarende.”

Njål og Gunnar er i Njåls saga, en klassiker i germansk litteratur. Om slektskapet er å si at jeg er ikke etterkommer av Gunnar på Liarende, men etterkommer av søskenbarnet hans og besteforeldrene deres.

 “Vi er etterkommere av Tore Hund”

Jeg trodde at jeg var i slekt med Tore Hund fra Bjarkøy fordi farfar kom fra naboøya Grytøy. Den koblingen var litt for enkel. Tore Hund var landnåmsmann på Island men dro hjem til Bjarkøy igjen. Sønnen hans ble igjen og giftet seg til gård og grunn med en datter av stormannen på Helgafell. Derav kommer det at jeg er etterkommer av Tore Hund, jarlen Erling Skjalgssons allierte og kong Olav den Helliges banemann. Uten Tore Hund hadde der ikke vært noen Nidarosdom. Det har vært et trekk at slekten har vært i opposisjon til konger og kongsemner.

Gudmor Lilly sa at det en gjorde skulle være “skikkaligt”

Far min sa at alle kunne gjøre feil. Det var måten du gjorde opp for feilene som viste hvor god du var.

Dette er adelen i familien, framdyrking av ærlige mennesker. Adel skal ikke være opphoping av eiendom og penger fulgt av undertrykking og utnytting.

Geirmund og Håmund Hjørsson ble kalt heljarskinn. Noen sier at tilnavnet betyr at de var mørke og andre sier at de lyse vikingene i Irland var de norske. Kanskje St. Heliar kunne sagt noe om dette? I alle fall er det disse to som i Islendingaboken står i andre enden av familietreet, med Geirmund som opphav. Bak dem igjen synger mytene tilbake til 300-tallet.

 

Bømlaslekt Mostraskjegg

Familietrær kan leses som bekreftelse på tilhørighet eller som gode fortellinger. Der er mange gode historier som går parallellt med min egen sleksthistorie. På 1100-tallet dro en slektning fra Island. Han var i denne konsentrerte delen av familietreet mitt men gikk ut av linjen og dro til Bjarkøy i Norge. Her fikk han plass i det familietreet som “Bømlo Historielag” la fram i 1953, og her begynner moroa. Dette er slekten slik det kan gå om en ser litt til de andre grenene på treet.

Norsk Adel

Torolf Mostraskjegg fikk barn og barnebarns barn fram til Snorre Gode på Helgafell, den største av alle blotsmenn. Han døde 1031. I Norge gikk Tore Hund slekten videre via Giske, Erling Vidkunson som reiste til Roma og døde i engelsk fangenskap. Jon Marteinson til Sørum døde også på Romaferd. Philippa kom til Norge fra Baden-Baden i Tyskland. Hun var datter av greve Hans von Eberstein. Denne slekten kunne føres til politimesteren i München i nazitiden. Andre nazister var foreldrene til Rote Armé Fraktions Hannah Krabbe fra okkupasjonen av den tyske ambassaden i Stockholm 1975. Nok et tilfelle av opposisjon. Inger til Austrått er lettere frukt på treet. Opphavet til navnene på Store og Lille Lungegårdsvann i Bergen, Vincents Lunge, er i treet gift med Margrethe, datter til Austråtts-Inger. Her strøs rundt døtre gift til dansk adel og riddere og junkere med riksråder. Der er Boller og Rosenkrantz i Bergen og opphavet til Rosendal Baroni. Kaas og Wessel i Trondheim og Bjelke til Austrått, Lade og Elingård rundt brannen i 1645. Huitfeld’ene forlot Elingård rundt revolusjonstidene i Frankrike. Dansk Billeadel og Oldenburgere, tilbake til Norges grev Wedel Jarlsberg. Navneomskriveren Wilhelm de Tonsberg i Tønsberg og en gift til Chr Werenskiold til Borregård.

 

Han har altså gitt gener gjennom tid til en masse rare folk uten at jeg er i noen linje, men det er et artig leven i slektstreet.

 

 

Nå er der mange som tar sitt slektskap alvorlig med nedstamming i direkte mannslinje og fornemmelser av storhet. Jeg kjenner folk av edel natur. De er å foretrekke.

Fuglene i treet kan være støyende. De drar oppmerksomhet og flyr på den.

Det er makta som skriver historien, men sannheten overlever på et vis.

Dette er gode historier jeg ikke kunne ha funnet uten slektens hjelp. Far min lærte meg å rette opp feilene jeg gjorde og gudmoren min sa at alt skulle gjøres “skikkaligt”. Herved!

Hovedlinker

Forside | Om | Artikler | Bloggfest | Bilder

Emner

Haugesund | Karmøy | Tysvær | Sveio | Hardanger | Olavskirken | Haraldsstøtten | Nidaros |

 

Hogaland 2009-2018